Behovsstyrt løysing skal avlaste kreftavdelingane i Helse Vest
– Med nye digitale løysingar kan vi arbeide meir behovsstyrt, meir effektivt og auke pasientinvolveringa. Samstundes vil kvaliteten i behandlinga bli teke vare på og styrkt. Olav Johannessen, overlege ved Helse Stavanger, fortel korleis kreftpasientar og behandlarar kan få ein enklare kvardag i 2025.

Ved Avdeling for blod- og kreftsjukdomar i Helse Stavanger er det travle dagar – ein trend som har utvikla seg over tid.
Kreftbehandlinga har gjort store framsteg dei siste tiåra. Dette fører òg med seg meirarbeid for behandlarane, fortel Olav Johannessen, overlege ved avdelinga.
– Fleire og betre behandlingsmoglegheiter hjelper stadig fleire menneske. I tillegg blir vi fleire eldre i befolkninga. Dette betyr auka arbeidsmengde for kreftavdelingane i Helse Vest.
I tillegg til det ressursmessige behovet, er fleire og fleire tenester digitale – også blant pasientane. Dermed aukar forventninga om fleire digitale helsetenester.
Auka forventning om enkle, digitale løysingar – også for pasientar
– På same måte som ein forventar brukervennlegheit og funksjonalitet i nettbankar og ved bestilling av bussbillettar, er det ei forventning i befolkninga om at den digitale samhandlinga med sjukehusa skal vere god og enkel, seier Olav.

Dermed vart det sett i gang eit prosjekt som skal avlaste kreftavdelingane i Helse Vest. Eit digitalt verktøy skal betre arbeidsflyten og frigjere sårt tiltrengde ressursar for helsepersonell innan kreftbehandling. Men det stoppar ikkje der.
– I tillegg ønskjer vi at løysingane skal betre pasientane si oppleving av behandlingsforløpet, og ikkje minst auke kvaliteten på oppfølginga, seier Olav.
Sidan behovet allereie er stort, var det viktig å sjå på relativt ferdigutvikla og utprøvde løysingar som kunne takast i bruk raskt.
Skal samle inn informasjon frå pasientane på ein ny måte
Pia Helljesen er prosjektleiar for “Anskaffingsprosjekt for kreft og DHT”.

– Målet med prosjektet er at både behandlar og pasient skal oppleve ei forbetring frå kvardagen dei har i dag. For pasientane ønskjer vi at dei skal få oversikt over sitt eige behandlingsløp. Dei skal enkelt kunne finne informasjon dei treng, og rapportere inn symptom. For behandlarane, som i dag nyttar telefon og post-it-lappar, håpar vi å kunne gjere samhandlinga mellom avdelingar og føretak betre.
Med ei løysing som strukturelt samlar inn symptom frå pasientane og triggar varslingar, kan helsepersonell lettare prioritere pasientar, og pasientane får raskare tilbakemelding på helsetilstanden sin.
– Om vi får dette til, er det eit stort løft. Då kan ein kreftsjuk pasient sleppe å møte opp fysisk, med mindre det er naudsynt.
Konseptutgreiing som veikart
Arbeidet med å få dette på plass har involvert heile Helse Vest. Helse Stavanger har hatt ei sentral rolle i oppstarten og bidreg framleis med tid og ressursar, fortel Olav. Han og fleire andre legar deltek som fagressursar.
– Under konseptutgreiinga såg vi på datagrunnlaget for behova, og vurderte om det fanst digitale løysingar som kunne møte desse. Utgreiinga la grunnlaget for ei eventuell anskaffing i neste fase. Hovudvekta låg på å vurdere det kliniske behovet og om betre digitale løysingar kunne gi praktisk nytte i klinikken.
Det vart jobba tverrfagleg for å vurdere behova ei digital løysing kunne avhjelpe. Tal vart henta frå analyseavdelingane i Helse Vest for å sjå på aktivitetsauken dei siste åra.
– I tillegg var vi på befaring ved fleire sjukehus i Noreg som allereie har innført digitale løysingar, for å sjå dei i praksis og lære av erfaringane deira.
I neste fase skal eit breiare utval helsepersonell og merkantilt personell frå heile Helse Vest vurdere ulike løysingar frå leverandørar – både frå eit fagleg og eit pasientperspektiv.
Pasientar som har fått kreftbehandling i Helse Vest er involverte som brukarar. Ein av dei er Eva Cecilie Øyen.
Sjuke pasientar har ikkje overskot til å løyse utfordringar utanfor primærfokuset
Eva Cecilie Øyen, brukarrepresentant i prosjektet, vart spurt av Kreftforeningen om ho ville bidra – noko ho gjerne ville.
– Det er eit svært spennande prosjekt, og viktig for pasientane.

Som brukarrepresentant har ho delteke i møte med potensielle leverandørar. Ho har heile tida hatt pasienten sitt beste i tankane.
– Eg har heile tida spurt meg sjølv: «Korleis vil dette vere for pasienten?» Samstundes ser eg verdien av at dei tilsette får ein lettare kvardag og meir tid til pasientane. Det er viktig å finne løysingar som er enkle å bruke. Det må vere lett og intuitivt å finne informasjon, og det må vere god rettleiing og hjelp å få om ein står fast. Som sjuk har ein ikkje overskot til å løyse utfordringar som ikkje er direkte knytt til sjukdomen.
Bli med!
Erfaringane frå andre sjukehus som har innført slike digitale løysingar har vore svært positive – både blant helsepersonell og pasientar, fortel Olav. No kan han sjølv slutte seg til dei.
– Eg har erfart at betre digitale løysingar kjem både klinikarar og pasientar til gode – dersom ein får dei rette og brukervennlege løysingane. Det er eit klart behov for – og ei klar forventning om – betre digitale løysingar i helsetenesta. Det bør ein ønskje velkommen og gjerne bidra til, seier Olav.